Er containerhustene vannfaste

Standard for vannfaste containerhuse

Vannfasthetsgraden for containere klassifiseres i henhold til ISO 1496-standard, og deles inn i fire grader: IP1, IP2, IP3 og IP4.

IP1: Har bare regnbeskyttelse, ikke anti-inntrengningsfunksjon, og øvre del av kassen kan lekke vann, egnet for kasser som ikke transporteres over havet.

IP2: Har evne til å forhindre at regn, bølger og sjøslag trenger inn, og ingen vanninntrengning kan forekomme i sidene og taket på kassen, egnet for kortdistanse sjøtransport og innenlandsk landtransport.

IP3: Har evne til å forhindre regn, grunt vann og dypt vann, og kassen kan ikke ha noe lekkasje under sjøtransport, egnet for sjøtransport og langdistanse landtransport.

IP4: Har evne til å forhindre regn, dypt vann og bølger som skipsslag, egnet for langdistanse sjøtransport i harde marine miljøer.

Metode for vannskjermingstesting av containere

Vannskjermingstesten for containere må oppfylle kravene i internasjonal standard ISO 1496-2. Vanlige testmetoder er trykktesting og sprøytingstesting. Trykktesting undersøker om containeren har lekkasje ved å blåse luft inn i containeren for å generere lufttrykk. Sprøytingstesten innebærer å sprøyte med høytvanntrykk på utsiden av containeren for å sjekke om det er lekkasje i containeren.

Trinn for vannskjerming av containerhust

Den fleksible vannskjermingslaget kan legges med påtrekksmasse eller rullemateriale for å oppnå vannskjermingseffekt. Under byggeprosessen må fuktmengden i bygningsgrunnlaget være mindre enn 9 %, noe som gjør det egnet for bygging i høy temperatur og kontinuerlig solfylt miljø. Etter fullført arbeid bør en lagringstest med vann utføres.

For påføring av vannavstengning, når bunnlaget er rengjort, skal et fullstendig lag maling påføres. Når filmen er tørket og dannet, skal et lag med glassfibervæv for forsterkning legges, og et fullstendig lag maling skal påføres på flateoverflaten for å feste det. Etter tørking fortsetter man med neste takvannavstengningskonstruksjon.

Når bunnlaget er rengjort, påfør lim på baksiden av rullematerialet og på bunnlaget, fest og rull ut fra langt til nær i henhold til referanselinjen, og sjekk deretter tetningen på sømmene.

Andre vannavstengningslag i takets vannavstengningskonstruksjon, det vil si den stive vannavstengende laget, skal bygges ca. to dager etter at det fleksible vannavstengende laget er lagt. Bymaterialene er hovedsakelig avansert fettesyre mørtel vannavstengningsmiddel, sement, sand, fint steinaggregat, fiber, og tykkelsen på vannavstengningslaget bør være 20–30 mm.

Vannavstengningsforholdsregler for beholdere

Materialvalg: Beholdere er vanligvis laget av rustfrie stålplater, og overflatene er behandlet med malingssprøyting eller oksidfilm, noe som effektivt kan motstå ytre oksidasjon eller korrosjon.

Sveisingstetting: Når beholdere sveises, vil lokale stålplater bli tykkere og tettingsområdet økes for å gjøre sømmene mer solide, og dermed forhindre lekkasje av vann.

Tetningsmasse: For områder som akselhull og låsehull, vil limende tetningsmasser bli brukt for effektivt å forhindre at regnvann trenger inn.

Forsiktighetsregler for vannskjermede beholdere

Plassering: Når gjenstander plasseres i en beholder, må du være forsiktig med ikke å plassere gjenstandene nær beholderveggen eller bunnen for å unngå at de blir våte av regn.

Plasseringshøyde: Under lagring, unngå å plassere gjenstander nær beholderen. Lagre gjenstander høyere oppe fra toppen av beholderen for å unngå at regn drypper ned langs beholderveggen og forårsaker fukt.

Tetthetsinspeksjon: Under bruk bør tetningsmidler og sveiser på beholderen kontrolleres regelmessig for lekkasjer. Hvis det oppdages problemer, bør de repareres umiddelbart.

Kort sagt kan beholdere være regntette. Det er tatt i bruk en rekke vannsikringstiltak i designet, men det må likevel legges merke til detaljer under bruk for å sikre at innholdet i beholderen ikke blir fuktet.

Tips for vannsikring av beholdere

1. Vannsikring av dører og vinduer

Dører og vinduer på beholdere er utsatt for vanninntrenging, så vannsikring av disse er en grunnleggende tiltak for å gjøre beholdere vannfaste. Tetningsstrimler eller vannfast lim bør brukes for å forsegle dører og vinduer, og tetningslister bør monteres på dørfuger for å sikre god tetning mot kassekroppen. I tillegg kan vindfaste dører og vinduer med gummi- eller andre materialbelegg i blæsende og sandfulle områder også effektivt hindre vanninntrenging.

2. Gulvvannsikring

Vassdemping av containergulvet krev bruk av vegger som er motstandsdyktige mot inntrenging eller vannfast belegg. Når det er gjort eit vanntett lag på golvet, kan du òg bruka dekningslag som tregulv, teppi eller plastgulv for å verna det vanntette laget.

3. "Vel, ikkje sant". Vatneisolering av tak

Vatneisolering av tak er eit av dei viktigaste stega i vannisolering av beholdarar. Når du brukar vannfast lagring eller vannfast rull på taket, må du vera oppmerksom på at taket er meir utsatt for ultraviolett stråling og temperatur, og at det er nødvendig å bruka antioksidantar som materialekomponentar. Isoleringsmateriale kan òg leggjast på taket av behøyret for å effektivt hindra at vatnstampen trengjer gjennom taket.

4. "Vel, ikkje sant". Vannisolering av rørleier

Vannavledning av rør kan bruke lukkede vannfaste kapper for å dekke rør og kabler. Det kan også dekkes med vannfaste teiper, vannfaste bandasjer og andre materialer for å sikre effektiv vannavledning av rør. Samtidig kan vannfast lim brukes for å forsegle rørforgjengene og forhindre lekkasje.

5. Andre vannfaste tiltak

I tillegg til de ovennevnte vanlige vannfaste tiltakene, finnes det noen andre vannfaste teknikker. For eksempel bør avløpssystemet håndteres godt for å sikre at regnvann renner ut av containeren. Det kan også legges inn isolasjonsmaterialer mellom containerpanelene for å bidra til vannavledning og varmeisolasjon. I tillegg bør tetningen på containeren sjekkes til enhver tid etter langvarig bruk, og vedlikeholds- og reparasjonsarbeid bør utføres grundig.